Kjente de nokken av Lola på hoppen, han hadde ikkje kvite skjorta på kroppen.
Draun og kvaln, *** spengt han i bakken med kvite skå.
Komme til præsten, ga med grunn og gård,
komme til hos de mor, slå håll i nakken.
Goddag, du lever knut, vi vil rås ut, kjeng om huset vil bite.
Og har du deg i Tobarsgrant, så vil jeg hos deg snike.
Klokkaren hung etter tøv, etter reipan,
fort kring om golvet som er grønnskåla geit.
Når de anger rundt i sammen, roter klokkaren om,
men for føttene sine, for lømme, lømme, lømme, for pom, pom, pom.
Så stakk han opp et lås med en liten ping,
så foran der inga til tolle kniven sin.
Element av middagen, den bronkel i vold,
som fuglane sang.
Per polsa pjett, per olsa sekk,
per lask i sko, per skreider og jo,
gjorde grønt ut i bomma.
Då var den begynne menn på gjøsslingen.
Sigur Iella, jomfru Frilla,
sette sin tærne på tå.
Se hva nord skal Marias bå,
se hva nord skal spille i vår.
Skri på ditt hana, ofri og lura,
*** og jeg og han Petter bedrog.
Skariola, skariola, skariola, skreppe jo.
Samากøyer av Nicolai Jannelsen og Sove Bulle







Teksting av Nicolai Winther