Heimann står ute på bøen og ser
Strykvarsong på grassesong når han til knist
Det surrer en småflåge rundt hua med skykk
Han ser ut på sin heimås i bygd
Garen har levt her med slektenes gang
Han tog over av far sin og far hans för han
Nå ser katten og han ut på himmelens eld
De er venner og nå tek det kveld
Snart luktar kaffen potetene kokar
Stemmer på radio från landets små krokar
Her i kjøkken bor småltid bak Falma gardin
Og ei lampe som står der og skinn
I ståva i skoffer med dukar og stas
De er legge i rosirann når hans føks lag
På en stor bleik av fokstug står det eneste krus
På et kjøkken i et alt for stort hus
Når mørkret går over når natta seger
Står ei svak lita lampe i ett rom og skinn
Står ei død lite vink frå ei ru arbeidshand
Enkle jords i hus i vårt land
Snart luktar kaffen potetene kokar
Høyrer stemmer på radio från landets små krokar
Her i kjøkken bor småltid bak Falma gardin
Og ei lampe står der og skinn
Det lyser for drømmen man hatte en gång
Og det lyser for hov som kom og forsvann
En stråle forrød timer med arbeid og slitt
Og håpa som held oss ved liv
En gard som får leve, en bø som vært sort
En lyd av en traktor og skog som vært hård
Et gras som vært grønt og en katt som får mat
Åh, den drømmen som stadig henger avt
Åh, den drømmen som stadig henger avt