Vi sitter på bar, jeg og far, og far savner mor, far savner mor.
Men mor drømmer hår, det vil si hun klinte med vår kjære nabo, så nå er det bare oss to.
Vi sitter på bar, og far er noe til kar, når han har drukket en flaske eller to.
Da skal han drepe vår nabo, og med den tredje flasken ombord, tenker far bare på mor.
Jeg tenker på et sånt fint ekte par.
Min mor og min far, et sånt fint ekte par, min mor og min far.
Vi sitter på bar, og far leter etter svar.
Han er hard, snart myk, mmm, så myk.
Han lengter seg syk, han vil gjerne si, jeg skal glemme, jeg skal tilgi.
Vi sitter på bar, og vi er et ensomt par, og fremtiden er en avgrunn.
Far spør, hvordan kunne hun avstande nær, forstå mellom tilgivelse og hod.
Vi sitter på bar, et sånt fint ekte par.
Min mor og min far, et sånt fint ekte par.
Min mor og min far, et sånt fint ekte par.
Min mor og min far.

Min mor og min far.








Og min far.
Et sånt fint ekte par.
Min mor, min far.
Min mor, min far.
Avstanden der.
For stor mellom tilgivelse og hod.
Vi sitter bare for å gjøre det.
Vi sitter bare for å gjøre det.