I sakkerhuset sørget vi for å styre og stelle vår sjø.
Og brisken var opphengt i taket som i ei skute med mast og kjøl.
I benken lå melk og brød og kaffe, poteter, graut og litt smør.
Og ved ukeslutt så smakte det av valsken, smugg og gørl.
Men blåstua, det var rommet vårt, vi leste bøker opp, spilte kort.
I blåstua vanket det brygget malt, i stua gikk praten av malt.
Vi hang der i løse lufta, huska i søvn hver natt.
Til tross for den ekle lusa som stadig hoppet og spratt.
Og som ikke lot seg knekke på en uske vankingsdag.
Jeg heller lite hjelpte og gi dem et velrettet *.
Men blåstua, det var rommet vårt, vi leste bøker opp, spilte kort.
I blåstua vanket det brygget malt, i stua gikk praten av malt.
I blåstua vanket det brygget malt, i stua gikk praten av malt.
I ledige stunder var huskene våre, vi leste bøker opp, spilte kort.
I lusen gikk det inn av samlingssteden.
Tross tid med glass og halsjern for de som fortjente det.
En gang ble vi tatt på fersken for kort spill om en skilling.
Av Berg Halkmanns showbakt, en forsvederlig forestilling.
Men blåstua, det var rommet vårt, vi leste bøker opp, spilte kort.
I blåstua vanket det brygget malt, i stua gikk praten av malt.
De fleste er lafta av sønder
Fra Østnorsk bondes land
Lært opp av byggmester Borkhardt
En turktreven tømmermann
Og her hadde stigeren tilhold
Med sitt hemmelige tunge kammer
Der han forvarte ukassøl
Blås ned med digert klammer
Men blåstua, det var rommet vårt
Vi leste bøker og spilte kort
I blåstua vanket det brygg og malt
I stua gikk brann og malt
Og vinteren fyr av fyr
Vart der nok i husets kakulåner
På sommetidera var vi rundt
Som lystige sakkerhusklåner
Når uka var omme så
Var hjem til kjæring og unger i fleng
Og da sto jeg og skrubba skratten regn
Og ventet med ny opprett seng
Men blåstua, det var rommet vårt
Vi leste bøker og spilte kort
I blåstua vanket det brygg og malt
I stua gikk brann og malt