Det var to søstre de lagde et rod
For da det var klikker, sa vi igjen
De skulle stå og tvette sitt fagergule hår
Hun råder nu i sjøen sin av dro
Den yngste sette seg ned på en ståk
For da det var klikker, sa vi igjen
Hun skulle til å tøtte sin fagerhvite kropp
Hun råder nu i sjøen sin av dro
Den yngste sette seg ned på en ståk
For da det var klikker, sa vi igjen
Hun skulle til å tøtte sin fagerhvite by
Hun råder nu i sjøen sin av dro
Den eldste skove den yngste uti
For da det var klikker, sa vi igjen
Å kjære du min søster, du hjelpe mi
Hun råder nu i sjøen sin av dro

Kjære du, min søster, hjelp meg i land,
for Danemark ligger så vidan.
Jeg giver skade i min lille festemann,
hun råder nu sjøen sin av dro.
Din lille festemann, jeg får vel en dag,
for Danemark ligger så vidan.
Aldri mer skal du på grønne jord få bo,
hun råder nu sjøen sin av dro.
Så godt!
Kom med til Vingøs norda, linde her,
og ble så ut på fjorda,
på ryggens sønn, i omfru med tvinga.
Så kom med til Vingøs synda,
linde her,
og ble så inn på grønna,
på ryggens sønn, i omfru med tvinga.
Så kom det hit Vingøs, det fra alle land,
linde her,
og ble så inn på kvita hans sønn,
på ryggens sønn, i omfru med tvinga.
Så kom så renden gaش av,

han gik al seg gjord,





Teksting av Nicolai Winther