Han har ikkje stund til å stokke, og ikkje tid til å sjå.
Menneska som han møter, deg ansar han aldri på.
Mange har han rett til å være, det gjeld om å fara fort.
Ikkje var det å gjæra, det auka det smeir han fikk gjort.
Mange har han rett til å være, det gjeld om å fara fort.
Ikkje var det å gjæra, det auka det smeir han fikk gjort.
Fikk gjort.
Ikkje var det å gjæra, det gjeld om å fara fort.
Slik jaga han gjennom livet, utan å få det fatt.
Hei gled, sprang etter på vegen, men når det han aldri, aldri at.
Når det han aldri at.
Hei gled, sprang etter på vegen, men når det han aldri at.
Når det han aldri at.
Hei gled, sprang etter på vegen, men når det han aldri at.