Jeg hørte hun sa, kom, bli med ut og lekk, så kan vi danse på vinden igjen.
Jeg tenkte, ja, jeg får sette en strek og prøve å huske at der går den.
Hun sa, kom, jeg kan lære deg trinn for en vals i orkanene.
Først går det under, så går det over, og det går fortere enn du aner, min venn.
Hun sa, heng med, så kan vi øve oss her i vårt hjørne av tiden.
Om hverandre som to små fjær.
Her, sammen og til siden.
Og snart kan vi danse på kanten av hvilket stup vi vil.
Bare hold om meg, hold om meg nå, så får det til.
Og så bare avsted, så bare avsted.
Og hals over hodet og armer og bein og selv.
Vel, gudene kom for å se.
Det rast avsted.
Jorden opp og himmelen ned.
Men skal du først henge med engler, får du lære deg å henge med.
Og jeg tenkte bare litt mer fart, slå vi ring om evigheten.
Jeg slapp det jeg hadde av fornuft og kart og glemt.
Hun ropte, hei, jeg har funnet en sky.
Kom opp hit, så kan jeg vise deg toppen.
Og opp og farvel til føtter og bly og i det hele tatt resten av kroppen.
Jeg synes jeg hørte hun lo, da hun plutselig slapp og visket farvel.
Og jeg vet ikke helt hvilken stjerne hun dro.
Men der hang jeg igjen for meg selv.
Og så bare avsted, så bare avsted.
Og du trenger ikke være stort lerd for å forstå hva som nå var i ferd med å skje.
Slipp all ballast, mann over bord.
Og ut av det blå, kast i kast der nede.
Kom, moder jorda, du kan tro at du flyr.
Og det er sånt som hender, når du vil leve ut ditt eget eventyr.
Mest opptatt av hvordan det ender.
Så moralen min, venn, når du bærer avsted.
Og du treffer en engel og endelig lærer å danse med.
Det er en somne som ber.
Ikke se ned!
Ikke se ned!
Ikke se ned!