Det blåknar om bø og grønn, og tonar i gullfæl inn.
Haust sol i slørd opp i skyende stenn, som hildra i sylverspinn.
Men blomane lyser som aldri før, og åkranje luter for si.
Blorosa stilt mellom klungeren blør, eit åper til døden blir.
Og natti kjem still og sval, med dogfall på haustpleier.
Blomane lyser som aldri før, og åkranje luter for si.
Blomane lyser som aldri før, og åkranje luter for si.
Blomane lyser som aldri før, og åkranje luter for si.
Blomane lyser som aldri før, og åkranje luter for si.
Blomane lyser som aldri før, og åkranje luter for si.