Himmelen blåner for vårt øye, jorden grønnes for vår fot.
Bekken ristler for vår tørste, korn og blomst og tre slår rot.
Fugler spiler sine vinger, barnet pludrer med sin mor.
Lovet være han som skapte drømmene.
Nå det første ord.
Vinden har sin sti å vandre, bølgen har sin vei å gå.
Går og sommer, høst og vinter skifter i det minste strål.
Gledens tid og sorgens time har sin bolig i hvert sin.
Lovet være han som åpnet første liv og siste grinn.
Lyset stiger og søkner.


Vigerløse faller over alle dunkle fjell.
Måns sol og aftenstjerne viser dag og varsler kveld.
Hjertet har sin lengsels høyde, hånden har sin gjerningspring.
Lovet være han som er, og ånder over tid og sted.