I Marens bagerskammers, hvor damene tar av seg,
står Marens brede dobbeltseng med prikkede gardiner.
Og der står Marens sofabenk med vokstugtrekk i sede,
og Marens gamle draghiste med kromme løveben.
Og på veggen er et kontrafei av salig låsesmeden,
en stakka henger staselig i glass og gyllen ramme,
med myrtekrans som spigger rundt og bibelspråk ved siden.
På ett av dem står truene, vi ses snart igjen.
Og der har hun en gyngestol med deilig bløde springfjell.
Ja, hun har ennåg ipsen på bordet støppt i gips.
Dog Marens største lengsel er et pianoforte,
men foreløpig greier hun seg med en grammofon.
Og denne grammofonen har fint repertoar.
Den spiller både salmer og mere flott musikk.
Og nu mens alle damene intriner ut i salen,
istemmer grammofonen den gamle kvesavals.
Så skjenkes sjokolade med kringler og med kranser.
Så skjenkes søden fruktvil av Marens eget brygg.
Så bygges det, så nødes det, så nektes det, så trues det
til grammofonen starr han så om Marens helta fatt.