Under lyset fra en gatelykt
Ser jeg skyggen av meg selv
Ironien kaller
I hvert fall er vi to
For nå lenge så leter varme svir
Og jeg må lete etter ro
Så blir jeg nødt til å gå videre
Det vil aldri bli oss to igjen
Det er ikke greit å starte opp igjen
Når alt du ser er tåg som går
Og det tar lengre tid å komme seg
Etter smellene man får
Det er ikke greit å komme videre
Når alt du bygger rives ned
Men jeg vil aldri gi opp tanken
For å finne en å dele med igjen
Klokka tykker nådeløst
Mot timer og år
Og løvet faller igjen så er det høst
Men når barna løper rundt og leker
Og hilser meg med ro
Så blir det enklere å finne frem
Til et mål å jobbe mot
Igjen
Det er ikke greit å starte opp igjen
Når alt du ser er tåg som går
Og det tar lengre tid å komme seg
Etter smellene man får
Det er ikke greit å komme videre
Når alt du bygger rives ned
Men jeg vil aldri gi opp tanken
For å finne en å dele med igjen
Klokka tykker nådeløst
Men jeg vil aldri gi opp tanken
å komme seg etter smeltene man får.
Er ikke greit å komme videre
når alt du bygger rives ned.
Men jeg vil aldri gi av tanken
å finne en å dele med.
Er ikke greit å komme videre
når alt du bygger rives ned.
Men jeg vil aldri gi av tanken
å finne en å dele med igjen.
Nei, jeg vil aldri gi av tanken
å finne en å dele med igjen.
Nei, jeg vil aldri gi av tanken