Havelikk foran ham, dekk svart og rolig.
Ingen andre oppe nu, bare han og båten.
Havelikk foran ham, dekk svart og rolig.
Ingen andre oppe nu, bare han og båten.
Forlate en liten by.
Havet gjør som havet vil, det kan ikke tøles.
Holder stand i evighet.
Hilser en gammel bekjent.
Han følger døgningen i ett med sin herre.
Det her han er hjemme, her han får glemme.
Det her han kjenner fred.
Mellom bølger og skummelt, mellom rom.
Han bæres opp på havets rygg, båten denne gammelt.
Men denne hannes orden hold, her kan han spørre.
Det her han forsvarer, han trenger.
Han følger døgningen i ett med sin herre.
Det her han er hjemme, her han får glemme.
Det her han kjenner fred.
Mellom bølger og skummelt, mellom rom.
Havet lik foran han, dekksart og rolig.
Ingen andre oppe nu, bare han og båten.
For la det liten bli.
Teksting av Nicolai Winther