Under sollyseskyer, bort fra bråkete byer, vil jeg dra oppå Finnmarkskida langt, ja langt på bord.
Der finns ingen fabrikker, verken biler eller trykker, de er stedet hvor savende bor.
For der har jeg en pike, oppe i midn og solens rike, og hun er for meg det vakreste på jord.
Lille Laila, Lille Laila, her på vidda vil jeg sammen med deg bo.
Lille Laila, Lille Laila, snart vil bryllupstokket ringe for oss to.
Lille Laila, Lille Laila, ja på vidda vil vi leve, og vi to skal sammen streve, med å bygge oss et hjem der oppe i Ødemarkens land.
Og når midn og solens flammer, lyser over jord og gammer, er alt gledet, det var her vi lykken fann.
Når så sommervinen suser, og når fjellets bekker bruser, ja da synger jeg min egen lille sang.
Lille Laila, Lille Laila, her på vidda vil jeg sammen med deg bo.
Lille Laila, Lille Laila, snart vil bryllupstokket ringe for oss to.
Men jeg vet jo at det kommer, i lang vinter etter sommer, da kan snøstormer rase over vidde.
Og når dagene blir korte, og med netter kalla sorte, kan man høre sultne ulvers kylverk fler.
Men når nordlyset vinker, og når tusen stjerne blinker, ja da synger jeg min sang avikevel.
Lille Laila, Lille Laila, her på vidda vil jeg sammen med deg bo.
Lille Laila, Lille Laila, snart vil bryllupstokket ringe for oss to.
Ja, vi vil leve lykkelig sammen, her vi to.