Kykkelig ky, solig sky, hanen Måns for lengst deroppe
Gal og glad utover vannet, ser forundret inn mot landet
Kykkelig ky, solig sky, nå er hanen oppe
Hansen står i kjorte armer, glemt er alle sjøens far
Netter hanen Måns han her nå, og han ler hver gang han svarer
Og så går han hen i kjukken, se der slumrer rolig katten
Og han velter den på ryggen, og han setter på den hatten
Men det arme tykke du, kan ej røre seg av stede
Akk, den lille fede fyr, er alldeles død av hede
Og med hele dampen oppe, og for fulle vide seil
Glider stille vi henover, midt i havets blankblå speil
Luften er så blød og fin, sjøen er så klar som vin
Og omrær og takkel svinger, mor og seg på vide vinger
Luften er så blød og fin, sjøen er så klar som vin
Og omrær og takkel svinger, mor og seg på vide vinger
Luften er så blød og fin, sjøen er så klar som vin
Luften er så blød og fin, sjøen er så klar som vin
Og omrær og takkel svinger, mor og seg på vide vinger