Med vemod svarm i hod og tanker,
vi kjenner hjertet i bringe av banker,
for dykke helter der vest om hav,
som kom til Nårig og fann ei grav.
Vi så de komme på sterke venje,
vi sa til lykke og livet lenge,
men ørene klo ei, ho hogg og reiv,
med sorg vi så dykk mot jorda i svaiv.