Det bryter i båret mot Båteberget
Det driver en tid, så var det nok vårt land
Det stiger eit jord, så bak topp og tinner
Det går eit par langs ei naken strand
Dei så kvar andre for første gongen
Og dansa saman den siste dans
Nå går dei tauset så smått og tenkjer
At han er henne og hun er han
Dei held to henne så ømt i taket
Og ser kvar andre og anna vår
Det første møtet er ung som dagen
Og ni er stjæla dei går eit for
Dei veit at lukka er oppe
Ofte leiken og ikkje alltid å lite på
Men kjære frå seg dei tunge tankar
Og kjenner mordet i bringa går
Han går alene og saknar varmen
Frå kroppen henne då ho varmer
Hvor ligger den der og veit så veldig
At han er borte og hun er her
Det bryr dei lengt i vårt tru og tvike
Det driver en drøm over brød og bod
Det vekker seg i mordet om jord og natta
Det vekker seg i mordet om jord og natta
Og vårt morgonsol
Det går ein ungdom i heile verda
Med same lengten frå pol til pol
Med same vona i hildringsstundna
Med same bøn under same sol
Med same bøn under same sol
Med same bøn under same sol