Han hadde fløttet mange gonga, det var no' tull med far og mor.
Han måtte leik med fremmed unga, savna en store bror.
Han laga ønskelister, skrev i fint med penn.
Og øverst oppå arkestor, æ ønske meg ein venn.
Ufølgt av dyngen, ville han sjå av.
Kom i skyggen når anner skjøy.
Aller mer hadde tråd, og var mest alene.
Men hun kunne drømme, og skrev det ned.
Æ ønske meg så en del.
Ein venn å dele med.
Det samme ønske igjen og igjen.
Visse far, han vil så gjerne.
Men akkurat er mi enklere enn ein venn.
Hun hadde rømt, og vilja glemme.
Vekk fra vold, krig og tro.
Men tankane var til dem der hjemme.
Det var for sent å sno.
I forhold av sine henger.
I bak på sine kvarter.
Skjøgg ned.
Æ ønske meg til jul.
At det skal bli fred.
Alle ønsker nytte han del.
Visse far, han vil så gjerne.
Men akkurat er min enklere enn��or.
Emil etter en døgn, en døgn
Den gamle nissen tar til tårene
Det er ikke lett å love om en
Alle han har skuffa gjennom årene
Nå er det ei, nå er det ei
Nå er det en som ønsket det
Ellers lager det