Når våren det heime vakna, og snøen av marka gikk,
vi små gutta sprang i sola og talde hver graskrøn flekk.
Hver dag kom med nye under, umerkende mestårsjå,
ei sløring av gyllene knoppar og bryttende mjuke strå.
Ved åa i Bekkedalen, i grastelda god og lukk,
sto lutende gamle selger som strødde med stråledun.
Og tidlig en vår bleik morgen, sto trea i solgylt laug,
og lavde med løpne rakklare som kjene mot kinnes maul.
Men nede ved selgerota, ei skuggedøkk gro peinstad,
der glimta det kvitt i måsen av knoppknyttet fine blad.
Snart var det som skogen lyste, der symra mot sola rann,
og våkna.
Og ga som kvite stjerner på stylken sin mjuk og grann.
Slik gikk vi den lange dagen, blant blomar og tre og dyr,
og fylgde med storøykt undring eit levande eventyr.
Takk for at dere så på!