Med sving i statjen og ljø i fela,
Dei kjem til lønje, no skal dei spela.
I håndals tausene, seigen vri,
Blir gamle former så nye og fri.
Blir gamle former så nye og fri.
No stryk hos strengen og gausmel,
Gnåla og trampar takten med hole jåla.
Og dyrkon dundra hos stryk så fint,
På bas og tersjå på kvart og kvint.
På bas og tersjå på kvart og kvint.
Og mitt i flotjen står rue rugga,
I lag med sjølvaste syndre sugga.
Når dei og storbakken,
Brumla lætt,
Då dansar mange og sommergrætt.
Då dansar mange og sommergrætt.
Tomas går tvoga, er mesterfaren,
Og sender slengt kyste fra mandkaren,
Som står ved sena og smiler lett,
Slik spilmannslag har han aldri sett.
Slik spilmannslag har han aldri sett.